Hjemmebesøk
Hjemmebesøk er en sentral del av barnevernets arbeid, og gir en unik mulighet til å observere barnet og foreldrene i sitt daglige miljø.
Et hjemmebesøk kan gjennomføres i undersøkelser, og familien kan ikke motsette seg hjemmebesøk som del av undersøkelsen. Det er ikke et krav i loven at det må gjennomføres hjemmebesøk i alle undersøkelser.
Ofte gjennomføres hjemmebesøk når barnevernstjenesten ønsker å observere samspillet mellom familiemedlemmene, eller når det er bekymring for boforholdene til barnet.
Et godt og nyttig hjemmebesøk har en god plan og er godt forberedt.
Saksbehandlingsrundskrivet 20.8.3 Hjemmebesøk og observasjon
Foreldrene eller den barnet bor hos, kan ikke motsette seg at barnevernstjenesten gjennomfører besøk i hjemmet som en del av undersøkelsen, jf. barnevernsloven § 2-2 femte ledd. Selv om foreldrene motarbeider undersøkelsen, har barnevernstjenesten dermed en mulighet til å skaffe seg kunnskap om hjemmeforholdene ved å oppsøke hjemmet.
Barnevernstjenesten må vurdere om det er nødvendig å dra på hjemmebesøk, ut fra undersøkelsens tema og alvorlighetsgrad. Barnevernstjenesten må også vurdere om besøket skal varsles på forhånd eller ikke. Les om minste inngreps prinsipp i punkt 2.4.3.
Målet med hjemmebesøk er som regel at barnevernstjenesten skal kunne observere samspillet i familien i naturlige omgivelser og/eller å observere barnets boforhold. Hjemmebesøk, i den grad familien ønsker det, kan også brukes som arena for samtaler.
Ett eller flere hjemmebesøk vil ofte være nødvendig for å få undersøkt saken tilstrekkelig.
Hvis foreldrene ønsker å ha en støtteperson til stede under besøket, kan barnevernstjenesten ikke motsette seg dette, jf. forvaltningsloven § 15. Dette gjelder bare når dette ikke medfører en vesentlig ulempe eller hindrer formålet med besøket, noe som kan være aktuelt ved uanmeldte hjemmebesøk.
Barnevernstjenesten kan kreve bistand av politi til gjennomføring av undersøkelser, hvis det er nødvendig og til barnets beste, jf. barnevernsloven §§ 12-10, jf. 1-3. Les mer om hvilke vurderinger som må gjøres i punkt 20.11.
Forberedelser før hjemmebesøk
Før et hjemmebesøk kan det være trygt for barnet og familien om de har fått god informasjon på forhånd om hva du ønsker og forventer av hjemmebesøket. Et hjemmebesøk kan for mange oppleves som et stort inngrep i deres familieliv. Bruk elementer fra BFK for å forberede deg til hjemmebesøket.
Om du har informert familien om hjemmebesøket i et møte på barnevernskontoret, kan du med fordel også sende skriftlig beskjed om når hjemmebesøket skal gjennomføres, slik at barn og foreldre som ofte kan være usikre i møte med barnevernstjenesten får en ekstra påminnelse.
Informasjon om formålet med besøket, hvem som kommer, og hvor lang tid det vil ta, bidrar til å redusere eventuell bekymring hos familien
Barnevernsloven § 2-2, 5. ledd
Foreldrene eller den barnet bor hos, kan ikke motsette seg at barnevernstjenesten gjennomfører besøk i hjemmet som en del av undersøkelsen. Barnevernstjenesten og sakkyndige som den har engasjert, kan kreve overfor foreldrene å få snakke med barnet i enerom. Dersom det er mistanke om at barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, kan barnevernstjenestens leder vedta at barnet skal bringes til sykehus eller annet sted for kortvarig medisinsk undersøkelse.
Profesjonell kommunikasjon
Selve hjemmebesøket krever faglig dyktighet og en sensitiv tilnærming til familien. For å bygge tillit bør du være vennlig, respektfull og åpen i kommunikasjonen din.
Under hjemmebesøket er det viktig å observere hjemmets tilstand, barnets atferd og samspillet mellom familiemedlemmene uten å trekke forhastede konklusjoner.
Observasjonene må alltid settes i sammenheng med familiens ressurser og utfordringer, og du bør være oppmerksom på ikke å vurdere familiens fungering kun basert på inntrykkene fra hjemmebesøket.
Samtalen med familien bør gjennomføres slik at den gir rom for å dele informasjon på en trygg måte. Ved å stille åpne og utforskende spørsmål kan man få bedre innsikt i familiens hverdag, utfordringer og ressurser.
Barnets stemme er også en viktig del av undersøkelsen, og dersom barnet er i stand til det, bør de oppmuntres til å dele sine tanker og opplevelser under hjemmebesøket.
Dokumentasjon
Etter hjemmebesøket er det viktig å dokumentere observasjoner og vurderinger på en grundig og nøytral måte.
En god rapport fra et hjemmebesøk skiller tydelig mellom observasjoner og vurderinger. Den inneholder også beskrivelser av observasjoner som gjøres av samspillet mellom familiemedlemmer. I rapporten bør det vurderes om målene som ble satt i planleggingen av hjemmebesøket er oppnådd, og om det eventuelt er behov for flere hjemmebesøk.
Det er viktig å informere familien om rapporten som skrives etter hjemmebesøket, og innholdet i den.
BFK | Å legge til rette for medvirkning, informasjon og åpenhet i forkant av hjemmebesøk
I de fleste tilfellene der barnevernstjenesten drar på hjemmebesøk, er dette en planlagt aktivitet, til forskjell fra de akutte tilfellene hvor det ikke er tilrådelig å involvere barn og foreldre i forkant. Denne teksten handler om de planlagte hjemmebesøkene.
I noen tilfeller treffer barnevernstjenesten barnet første gang hjemme. Der dette er tilfellet, kan barnevernstjenesten allikevel benytte en del momenter fra denne veiledningsteksten i samhandlingen med barnet underveis i hjemmebesøket. Det samme gjelder for de tilfellene der man ikke har hatt mulighet til å forberede foreldrene. Det er samtidig nødvendig å understreke at det er en viktig del av involvering, samarbeid og medvirkning at det legges til rette for en god forberedelse i forkant av hjemmebesøket.
En sentral del av forberedelsene sammen med barn og foreldre er å snakke om hjemmebesøket som skal skje. En slik samtale kan for eksempel handle om:
- Hvorfor barnevernstjenesten ønsker å treffe familien hjemme
- Hva er vanlig å gjøre på hjemmebesøk
- Er det noe barnet lurer på? Er det noe foreldrene lurer på?
- Hvordan ønsker familien at et hjemmebesøk skal foregå?
- Har familien forslag til tidspunkt?
- Har familien ønsker om at noen andre skal være til stede? En slektning eller en annen form for støtteperson?
- Hvem består husstanden av?
En del av forberedelsen kan dessuten handle om at saksbehandler formidler hva som skal gjøres underveis i hjemmebesøket eller i etterkant:
- Saksbehandler forteller om det man opplever at man har sett og hørt i løpet av hjemmebesøket
- Saksbehandler sjekker ut om familien kjenner seg igjen i det som dere formidlers
- Saksbehandler forteller familien at det skal skrives et notat etter hjemmebesøket
Det er gjerne nyttig å ha en slik forberedende samtale om hjemmebesøk mens man samtidig ser på Kunnskapsmodellen «Barnets behov i sentrum» sammen. Man kan for eksempel snakke om de ulike behovsområdene som barnevernstjenesten ønsker å lære mer om ved å besøke familien hjemme.
BFK | Bevissthet og refleksjoner om formål med hjemmebesøk
I planleggingen av hjemmebesøk som del av undersøkelsen er det nødvendig å ha et bevisst forhold til hva dere ønsker å oppnå med det.
Eksempler på formål med hjemmebesøk:
- Å få et innblikk i hvordan barnet har det i familien
- Å få et innblikk i hvordan barnets daglige miljø ser ut
Det kan være fint å tenke over konkrete forhold og momenter man kan lære mer om ved å besøke familien hjemme.
Eksempler på slike konkrete forhold:
- Hvordan har barnet det hjemme
- Hvordan er det å være barn her; har barnet det det trenger, hva liker barnet å gjøre hjemme, har barnet leker, har barnet plass til å leke , har barnet plass til å være for seg selv
- Daglige rutiner; når gjør familien de daglige aktivitetene; spiser, sover, har besøk
- Hvor gjør familien de daglige aktivitetene
- Hva er viktige rutiner i akkurat denne familien
- Hvordan beskriver de ulike familiemedlemmene dagene
Nærmere om familiens fellesskap:
- Hvilken kultur er rådende hjemme
- Hvem bestemmer hjemme
- Hvordan er boligen utstyrt
- Opplever familien at de har det de trenger
Andre refleksjoner:
I løpet av et hjemmebesøk kan man, mer eller mindre bevisst, bli opptatt av familiens renslighet og ryddighet. I konkrete tilfeller kan hygiene være et av temaene i bekymringen. Uansett hvorfor man eventuelt er eller blir opptatt av dette, så er det nødvendig å være så objektiv som mulig. Det er alltid barnets behov som skal stå i sentrum av vurderingene.
BFK | Bruk av Kunnskapsmodellen «Barnets behov i sentrum» i forkant av hjemmebesøk
Bruk gjerne Kunnskapsmodellen «Barnets behov i sentrum» aktivt i planleggingen av hjemmebesøket. Tenk gjennom hvilke behov hos barnet og hvilke deler av barnets situasjon som dere trenger å vite mer om, eller få et tydeligere bilde av. Tenk gjennom på hvilken måte hjemmebesøket vil hjelpe dere med dette.
BFK | Konkrete momenter til forberedelse av hjemmebesøk
Denne oversikten med stikkord belyser konkrete momenter det er nyttig å tenke over eller ta stilling til i forberedelse og planlegging av hjemmebesøk. Innholdet i oversikten henger sammen med også annen kvalitetsstøtte på dette området. Oversikten er ikke uttømmende.
Tenk over eller ta stilling til:
- Hva vet barnevernstjenesten om barnet fra før?
- Hva vet barnevernstjenesten om familien fra før?
- Har det vært hjemmebesøk tidligere?
- Hvilke erfaringer har barnevernstjenesten i så fall fra de tidligere hjemmebesøkene?
- Hvordan legge til rette for trygge rammer i hjemmebesøket?
- Sikkerhet – er det nødvendig å ta særskilte hensyn?
- Språk – er det nødvendig med tolk?
Er det andre særlige hensyn å ta?
- Dette kan handle om barnets identitet; kjønn, seksualitet, hvem er barnet i seg selv og i denne familien
- Kulturelle forhold
- Religionsorienterte forhold
- Funksjonsvariasjoner
- Annet
Hvordan planlegge ansvar og gjennomføring?
- Hvem fra barnevernstjenesten skal dra på hjemmebesøket?
- Hvem gjør hva i løpet av hjemmebesøket?
- Eksempel; hvem leder an, hvem forteller om hva dere har tenkt å gjøre, og hvem holder den primære oppmerksomheten rettet mot barnet?
Andre refleksjoner:
Tenk over om det er behov for bruk av konkrete samtaleteknikker eller definert samtalemetodikk. Bruk gjerne Kunnskapsmodellen «Barnets behov i sentrum» både som del av forberedelsene og i løpet av hjemmebesøket.
Saksbehandlingsrundskrivet 20.9 Undersøkelser der foreldrene ikke samarbeider
Hvis foreldrene og/eller barnet ikke vil samarbeide med barnevernstjenesten i en undersøkelsessak, vil det være utfordrende, og noen ganger umulig, å få undersøkt barnets omsorgssituasjon tilstrekkelig. Hvis foreldrene for eksempel ikke møter opp til samtaler de er innkalt til, eller ikke åpner opp eller tillater barnevernstjenesten å komme på hjemmebesøk, vil det være vanskelig å få opplyst saken tilstrekkelig. Barnevernstjenesten må da bruke de andre mulighetene de har for å få undersøkt bekymringen nærmere. Barnevernstjenesten vil i slike tilfeller alltid ha hjemmel til å innhente opplysninger fra andre instanser, jf. barnevernsloven § 13-4, og det må vurderes om det er nødvendig og mulig å få snakket med barnet alene. Barnevernstjenesten må ut fra de konkrete opplysningene i saken vurdere om det er nødvendig å benytte seg av politibistand for å få gjennomført hjemmebesøk. Se mer om dette i punkt 20.11.
Det er viktig at barnevernstjenesten, når foreldrene ikke vil samarbeide, likevel gjennomfører en forsvarlig undersøkelse. Det er i slike tilfeller viktig at det dokumenteres hva som er forsøkt og hvorfor relevante undersøkelsesaktiviteter ikke er gjennomført.
Dersom barnevernstjenesten etter ordinær prosedyre ikke lykkes å komme i kontakt med familien, bør de vurdere hva som er nødvendig og hensiktsmessig fremgangsmåte i den enkelte sak. Barnevernloven oppstiller strenge krav til at en barnevernssak rent faktisk blir undersøkt. Det vil i enkelte tilfelle være helt nødvendig med skriftlige innkallinger og varsler om møter og hjemmebesøk, men det kan ikke anses for tilstrekkelig i saker der bekymringsmelding indikerer en alvorlig barnevernssak. Det vil i slike saker som regel være nødvendig med ett eller flere uanmeldte hjemmebesøk, og det bør vurderes om det skal gjennomføres uanmeldte besøk på ettermiddag/kveldstid. Dersom barnevernstjenesten heller ikke nå lykkes, vil de måtte vurdere å etablere samarbeid med andre instanser (eksempelvis skole, barnehage, folkeregister og NAV) for på den måten om mulig komme i kontakt med familien. Barnevernstjenesten vil i slike tilfeller ha adgang til å gi de øvrige instansene visse opplysninger om saken uten hinder av taushetsplikten, jf. barnevernsloven § 13-1, jf. forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 5. Les mer om taushetsplikt i kapittel 14 og om barnevernstjenestens adgang til å dele opplysninger med andre forvaltningsorgan i punkt 16.1.8.
